m. –ion
(1) Destructeur, ravageur.
●(1931) VALL 211b. Destructeur (personne), tr. «draster.» ●(1954) BAHE 2/5. distrujer an ene, draster ar c'haerder.
►[empl. comme épith.]
●(1912) BUAZpermoal 356. Attila, eur roue draster.
(2) sens fig. Dilapidateur.
●(1913) PRPR 20. «Stanis» a oe eur mab draster. Dispign a reaz e zanvez en Paris, ha mervel a reaz iaouank.