Devri

diwezhataat

diwezhataat

v.

(1) V. impers. Se faire tard.

(1896) HIS 97. Mestr, devéhatat e hra. ●(1899) HZB 126. Mestr, emeze, divezatât e ra.

(1903) LZBg Du 257. Devéhatat bras e hré ; mal e oé d'ein donet éndro. ●(1903) EGBV 102. devéhatat, (impers.), tr. «se faire tard.» ●(1904) DBFV 44b. devéhatat, v. n., tr. «se faire tard.» ●(1913) AVIE 349. Chomet genemb, rak devéhatat e hra.

(2) V. tr. d. Retarder, reporter.

(1905) LZBg Gwengolo 225. Kement-sé e zevéhatou bras er vad e vehé gellet gobér ér vro-men. ●(1927) BBMT 3. Mes, ér blé 1896, é oé bet devéhateit ér en overen-sé. ●(1928) DIHU 199/206. nen des ket groeit nameit devéhatat aveitè en ér devéhan.

(3) V. intr. Arriver plus tard.

(1934) BRUS 46. Arriver plus tard, tr. «devéhatat

Ce site utilise des cookies pour son fonctionnement.En savoir plus...